At far min kunne gjera –

Heter det i en sang av Vinje, og det er noe jeg har kommet til å tenke på nå når jeg selv har opplevd et langt liv, synes jeg har fått gjort en del, og er fornøyd med tilværelsen.

Og da tenker jeg på hva pappa fikk gjort i de tøffe årene etter krigen, med etablering av nytt hus og fjøs, i tillegg til drift av gård og en del jobber utenom. Og jeg har ikke glemt at mamma var med på hele løpet og har minst halvparten av æren, men nå snakker vi om pappa.

Vi bodde jo på Nordland i det gamle huset som vel mine besteforeldre hadde satt opp, jeg vet ikke årstall og sånn, men husker at det var et rimelig stort hus i to etasjer, og ved siden sto «gammelstuo» med grue, hems og en fin lekeplass under. Fjøsen var iallfall gammel og slitt, sto tett inntil naboen sin, og det var jo flere naboer rundt et lite tun. Så bestemte pappa seg for at vi skulle flytte til Teigen, der vårt hus står enda.

Plassen var nok nøye utvalgt. De var en liten bekk like ved tomta, det var kort veg til sommerfjøsen som vi brukte i den tida, det var kort til sjøen for båt og fiske, og vi eide en stor teig jord til gress og beiting. Noe skummelt var det med det bratte fjellet oppom, og det var mange som advarte mot ras. Og som et varsel om dette, kom det et ras den første sommeren vi var der. Men den svære steinblokka som løsnet stoppet oppom et passelig berg like oppom, og det skjedde aldri noe mer sånt. Han begynte altså med fjøset, og det var både stort og moderne etter tidens forhold. Første etasje med rom for dyra, rom for stell av melk og produkter og en diger fraukjeller til å samle møkra i, var støpt av betong. Bare dette må ha vært et utrolig arbeid, hente sand og sement, lage forskalinger og blande alt, og det var ikke noen maskiner til dette. Og alt dette står som da, etter ca 75 år. Så var det å bygge treverket oppå, bare å skaffe det til veie og transportere det var mye arbeid. Tror det meste av trelasta kom fra Breivika, og måtte da hentes med robåt for det meste. Ellers ble gammelhuset og fjøset på Nordland revet, og mye av treverket derfra brukt. Jeg vet at han hadde noe hjelp av et par av mammas brødre, og Hans Volden var også med bl.a på planlegging og dimensjonering. Bestefar Håkon var jo også fullt arbeidsfør i den tida, men jeg tror han for det meste tok seg av gårdsdrifta som jo måtte følges opp hele perioden. Så fjøs og låve var et storverk som står den dag i dag, med små justeringer på tak og treverk.

Første sommeren sov vi alle på låven, i rom delt av med tepper, for huset vi skulle bo i ble bygd etter fjøsen. Men allerede første vinteren hadde vi kjøkken og soverom i bruk, og resten kom etter hvert. Jeg husker i alle fall at da Lars Ivar ble født i 1948, var det meste av huset klart. Det var et stort kjøkken som var felles til alle måltider, bestemor og bestefar hadde en egen stue som de brukte mye, storstua vår var også felles. Så var det i alt 4 soverom oppe. Kjelleren var jo også mye i bruk, til potetbinger, fisketønner, og et rom med verktøy og høvelbenk. Vi var vel de første på stranda som hadde innlagt vann, både inne og i fjøset, fra en stor betongkom som pappa støpte.  Og dette var selve etableringen, men senere var det jo stadig endringer. Utedoen ble erstattet med vannklosett, og det kom strøm og elektriske apparater.

I det hele tatt et perfekt hjem på alle vis, og dette klarte mine foreldre å etablere nesten uten inntekter annet enn salg av melk, noen dyreskrotter av og til, og pappa hadde noen ganger jobb på veiarbeid lokalt. Jeg tror de hadde et lite lån (1000 kr?) i begynnelsen, men etter at det var betalt ingen gjeld. Det var noen rykter om Amerika-arv, men det ble grundig tilbakevist som den usannhet det var. Og jeg husker at når jeg begynte å være borte på skole i Bodø, fikk jeg beskjed om å ta det jeg trengte, i pengeboka som lå i skapet i stua. Og den var ikke full, så vi lærte tidlig å passe på hva vi brukte.

Så jeg er imponert! Særlig når jeg ser på andres skjebner og utvikling, og på hva som kreves i dag på alle felter. Takk til pappa—og mamma. 

Og så kunne jeg ha nevnt hytta han bygget – vedhogst og fløting – laksefiske og røking – pass av kraftverket i elva – konkurranseskyting –  men det får bli en annen gang.