Av Rikard Øines.
U. L. Samhold ble stiftet i 1920 av Hildor og Jenny Øines. Han hadde gått Lærerskolen på Nesna, og hun var også lærer. Ungdomslaget hadde møter om søndagene, og de hadde egen avis: Tonghalda. Der kunne alle skrive, og det var mange gode skrivere. Blant dem var Arne Øines, som for øvrig var ordfører i Beiarn i 2-3 perioder. Det er han som har skrevet visa om Julen 1924.
I den tiden var det uføre nesten hvert år når isen la seg om høsten. Slik var det i 1924, da alle varer måtte tas i land på øynes like før jul, fordi Dampen ikke gikk til Tvervik. I jula kom det sydvest storm med springflo så isen gikk opp. Storfloa nådde varene, og Øynesfolket måtte ut og berge varene tryggere opp på land. Men Kristoffersens oljetønne stakk av i brott og brenning, og ble senere funnet i Kjellingsund.
Det er skrevet mange bind Tonghalda og noen er bevart enda.
Ungdomslaget fikk eget hus ferdig i 1928. Huset var lOxlO meter, og tømret av Bernhard Haugmo. Med dører og vinduer kostet det hold dere fast – l 900 kroner! Huset ble satt opp på dugnad.
Hildor og Jenny lærte oss folkeviseleik, og senere lærte vi mer av Arna Mo. Det var tatt opp forskjellige emner på hvert møte som ble diskutert, og vi unge måtte reise oss når vi tok ordet. Vi lærte hvordan vi skulle opptre i en forsamling.
Jeg har mye å takke Ungdomslaget for hva jeg lærte den tiden. Jeg var også formann i mange år, men nå er det bare minnene tilbake. Den gangen var det et lite bygdesamfunn ute i fjorden. Laget hadde 30 medlemmer den tiden. Nå står ungdomshuset og sturer og minnes gamle dager. Vinden suser så lindt i de gamle aspetrærne på tunet, og orren spiller enda oppe i liene om våren og bekken klukker lystig og våryr forbi.
| Julen 1924. (Mel.: Langt mot syd og høyt mot nord, skrevet av Arne Øines) |
| *** |
| I den lange vintertid |
| gis det mang en traurig strid. |
| Uvær, mørke, kov og sne |
| og så videre. |
| Selve adventen er lang, |
| smal om lys og dagen trang |
| Lampen blafrer nokså matt |
| i den lange natt. |
| Mot solhverv det stundes |
| og mot julens fest. |
| Alle steder grundes |
| på å få det best. |
| Juletre og hygge |
| alt av beste sort. |
| Traurighetens skygge |
| feies grundig bort. |
| *** |
| Også jul i år dro inn, |
| dog med regn og sludd og vind, |
| så at julens rette fred |
| dalte dyktig ned. |
| Kjerringenes store fest |
| unngikk nok den verste blest, |
| men på ungdommenes ball |
| ble det knall og fall. |
| Sydvesten den rusket, |
| regnet høljet ned. |
| Ingen så man puslet |
| par om par av sted. |
| Derfor valsens toner |
| alle trallet mest, |
| både menn og koner |
| danset titt og tett. |
| *** |
| Selve annen dag om jul |
| ble en dag så stri og ful. |
| Regn og snø og springflo til: |
| meget sto på spill. |
| Beiarbygdens vintermat – |
| sild i tønner, oljefat |
| måtte berges for all pris |
| og naturligvis: |
| Øinesfolket krabbet |
| seg til Sjånes ned, |
| til knes i sjø de sabbet |
| – fin-fin julefred! |
| Sleit og dro på kasser, |
| tønner, oljefat |
| var der jo i masser – |
| mel og annen mat. |
| *** |
| Christoffersens hovedsum |
| var et fat petroleum, |
| kjøpt i fra herr Melandsø, |
| – vant til reis og sjø. |
| Det hadde ikke lenger fred, |
| ruslet nokså kjapt avsted |
| gjennom bølgers brått og brann |
| drev det i fra land. |
| Uten seil og styre |
| tok sin egen vei. |
| Der fikk ingen hyre |
| på en slik galei. |
| Vendte ei tilbake, |
| fant først ankergrunn |
| etter noen dager |
| uti Kjellingsund. |
| *** |
| Gamle året takket av, |
| lagde ned sin vandringsstav |
| og gikk på sin alderdom |
| inn i minnets flom. |
| Nittenhundretjuefem |
| som fugl Fønix stormet frem, |
| ja, rent ut. på galmanns vis |
| uten snø og is. |
| Mon hva det vil bringe? |
| Lykke, hell og gavn? |
| Eller vil det svinge |
| om til sorg og savn? |
| Kronen vil den stige, |
| torsken bli betalt, |
| kjærestene svike? |
| Tro dog ei så galt! |
Kilde: “Årbok for Beiarn 1981”, Beiarn Historielag, 8110 MOLDJORD
Hjemmeside: http://historielag.beiar.net