Ytre Beiarn

Ytre Beiarn – hva er egentlig det?
Skrevet av Bjørn Nordland

Jeg har anbefalt denne flotte hjemmesiden til noen kjente, som synes den er veldig artig og interessant. Noen har imidlertid spurt meg hva som egentlig dekkes av navnet Ytre Beiarn. De vet av Nordland og kanskje Øynes, men lurer på om det er mer. Det inspirerte meg til følgende notat, og som vanlig ber jeg om at redaksjonen eller andre som ser at jeg husker feil, retter det opp.

Da jeg vokste opp og gikk på skolen på 50-tallet og siste del av 40-tallet, var Ytre Beiarn en hel liten bygd med egen skole, butikk og båt/postekspedison. Det er skrevet mye ellers om dette, så jeg skal bare ta litt om geografien.

Den innerste gården var Sandvik, to gårder i nær tilknytning. Likedan med neste vestover som var Nordland, med fire gårder samlet i et eget område. Så kommer vi til Stranda som vi kalte det, det var vel delt ut fra en Nordlandsgård men lå akkurat på grensen og var vel like mye for Øynes å regne.

På Øynes var det en rekke større og mindre gårder fra Skjærsletta til Dala. På Øynes lå også butikken, først i en bu ved Rikard-huset, senere i nybygget like oppom Skjånes, hvor det også var båtekspedisjon før kaia kom. Posthuset var oppe hos Hans Øynes, og alt i alt kan vi vel si at Øynes var sentrum i den grad vi kan kalle noe det.

Så var det et godt stykke vestover til Brønvika som var neste gård, og litt lenger bort Volden. Da er vi kommet nesten til Agnesodden, som på en måte avslutter den indre fjorden og hvor det også ble bygget kai omsider. Alle disse gårdene fra Sandvika i øst til Volden i vest var knyttet sammen med vei, det meste som en del av de mange utspillene for å få vei fra Beiarn til ”isfri havn”.

Men det slutter ikke der. Et godt stykke opp i lia ligger Lihågen, hvor det også bodde en stor familie.

Det var alt på nordsida, men til Ytre Beiarn må vi også regne Breivika, veiløst og avsides og som egentlig var en statseiendom, men hvor det bodde faste forpaktere. Til sist Svartnes, som også var veiløst da (som nå) men fikk både vei og kai senere.

Se også kartene på hjemmesida for oversiktens skyld.

Alt dette var offisielt regnet som Ytre Beiarn, med poststed med samme navn, med felles skole med opptil to klasser som het Øynes skole, og egen stemmekrets ved valgene.

Når jeg ser for meg gårdene og folkene utover stranda, må jeg minnes Øynes-Hans når han leste opp posten og fordelte avisene. Det gjorde han jo hver kveld etter at båten hadde anløpt og alt var kommet på plass, uansett hvor sent det var.

Det var to avisbunker å fordele, Nordlands Framtid eller ”Kraken” som mange sa, og Nordlandsposten. Han hadde en regle for hver av dem for å huske hvem som skulle ha de forskjellige, og de to reglene begynte i hver sin ende av grenda. Jeg husker spesielt den som gikk vestover, og begynte med to til Sandvika og tre til Nordland. Så kom han etter hvert til ”hån Ib og hån HØ og hån LØ” som var Ibenhard (Øynes), Hans Øynes (ham selv altså) og Leonard Øynes i Dala. Hvis han begynte i feil ende, gikk han i stå. Så påsto han iallfall, men det var kanskje bare litt show for publikum.

Jeg husker også en gang han delte ut postanvisningene for alderstrygd, det var så pass mange at Gjert i Svartnes mente at ”så mang anvisninga så da kjem hit, så må da no bi et stor-begravels etterkvart!”

Så galt gikk det vel ikke, men sannelig har avfolkinga gått fort likevel. Derfor er det ekstra hyggelig med et aktivt hyttefolk-miljø ( og fastboende!) og med en så aktiv velforening.

Lykke til!!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *